Gi tips om prosjekter!Vet dere om gode offentlige prosjekter der søket er åpnet slik at tredjeparter kan skape tjenester på toppen av dette? Gi oss tips! Både sluttbrukerverdi og tekniske tips er velkomment.
Vist 506 ganger. Følges av 10 personer. 
Annonse 
0
0
| |||||||||||
Kommentarer
På sikt vil vi trenge en wikiside for å samle eksempler, men her er noen å begynne med:
Avinor sine flydata deles fritt
Trafikanten har masse restriksjoner, men de deler også sine trafikkdata
Yr.no har en veldokumentert API for værdata
Skattelistene er tilgjengelige, med alle bruduljene det medfører
Norges lover er tilgjengelig via Lovdata
Bring er ikke akkurat offentlig (selv om det har slektskap med Posten), men deres Fraktguide har en API som man kan bruke fritt, også til alternative formål
Det er en lang rekke eksempler i Data som vi alt har betalt for , vi kan samle litt derfra?
Forøvrig digger jeg PolicyMap og Stamen-prosjektene Hurricane Maps, Time travel maps.
Yahoo FireEagle koblet sammen med de flotte kartene på Ut.no fra Statens Kartverk som mange ønsker frigjort.
Hmmm … for at dette skal bli en bra liste burde vi kanskje gi folk en bedre inputmetode. Wufoo-skjema, kanskje?
Veldig bra liste, Fredrik! :-)
Wufoo hadde jeg ikke hørt om før nå. Kanskje det kan integreres i Origo? Origo støtter HTML. Og, det er en avstemningsfunksjon er på Origo. Ikke akkurat ment for dette formålet, men allikevel.
Selvom flere representanter for the offentlige er positive til ideen om deling av innhold ved å åpne kilder via felles infrastruktur så synes jeg det er utfordrende å klare å kommunisere effekten uten konkrete eksempler. Sånnsett hadde det vært veldig spennende å ta ett eller flere datasett og lagt en fungerende prototype, litt som ble gjort i Making Waves med trafikanten sine data.
Kildene ovenfor er ihvertfall en logisk start. Hva med kombinasjonen værdata og avinor i google maps? Her kunne det jo blitt noe informativt og tom moro, spesielt dersom værdata kan spares på over tid..
Flytrafikk + værdata er moro. Vi kan også aggregere data fra Avinor for å lage en norsk versjon av Flightcast, og se hvilke fly som pleier å være sent ute osv. Om vi legger værdata over dette så kan man med litt (eller enormt mye?) jobb se de to i sammenheng.
Statistisk sentralbyrå er også svært opptatt av å dele sine data og bygger visstnok infrastruktur for dette nå slik at alt blir tilgjengeliggjort om noen år. Tabeller kan man hente ut allerede nå, men om du vil stappe dataene inn i f.eks. ManyEyes må du gjøre mye manuell formattering i Excel.
Kjersti: konkrete effekter kan være enklere koordinering. F.eks. kunne åpne data om veivasking hver vår distribueres til nabolag, slik at du visste når du skulle flytte bilen, uten å måtte spasere til der du har parkert. I dag sniker det offentlige seg unna ved at du etter loven plikter å sjekke bilen din hvert døgn.
En annen fantastisk bra ting kunne være hvor folk får parkeringsbøter. Man trenger en mekansime som visualiserer hvor det pågår mye feilparkering, slik at skilting kan forbedres og fremkommelighet økes. På Tøyen, f.eks., finnes det mange laaange svinger som Trafikketaten mener er hjørner, men dette er umulig for folk å vite siden det ikke finnes noe skilt der. Trafikketaten kan dog ikke sette opp skilt, det er det Politiet som ordner med, så i praksis er det borgeren som trekker det korte strået.
Graveoversikter ønsker mange seg. Problemet er at det ikke finnes én felles løsning (så langt jeg vet) og små kommuner har naturlig nok mange andre ting å tenke på. Gratis kartdata fra Norges Kartverk kan drive en løsning som reduserer gravemengden.
Vegdirektoratet har mye data om trafikkflyt. Dette kunne rutes inn i GPSer for å anbefale bedre ruter til bilister slik at vi bruker veikapasiteten vår bedre.
Sist men ikke minst: EveryBlock-koden er nå fritt tilgjengelig og kan fungere som nabolagsluper på alle disse dataene. Da kan beboerne vite når det blir måket, gravet, vasket, reparert, bygget og generelt hva som skjer i nabolaget. Politiet finne ut når det blir tægget, Samferdselsetaten finne ut hvor det trengs lys, nytt asfaltdekke, brosten, benker, Park- og idrettsvesenet få vite hvor det trengs søppelkasser, nye bedd … listen er så å si uendelig lang.
Interessante nyheter fra det svenske forskningsrådet: All forskning som de betaler for må publiseres med open access
Dette minner meg om noe en forskerbekjent av meg nevnte. Der han jobbet hadde man søkt forskningsrådet om penger til en masse rådyrt utstyr. De fikk pengene og kjøpte utstyret, men det ble ikke brukt mer enn noen titalls timer i uken. I teorien – om man kunne koordinere bruken – kunne disse maskinene ha gått 24/7 for norske og internasjonale brukere. De er jo allerede kjøpt inn, så da er det bare snakk om drift og vedlikehold.
Det som er problemet er
• man vet ikke hva slags utstyr som allerede finnes
• det finnes ingen fornuftig måte å dele det på (booking, kostnadsdeling, ansvarsdeling)
• man har ingen incentiver for å dele
Da undres jeg om vi ikke kunne ha dratt nytte av et verktøy som lot forskere, ingeniører og andre som har tilgang til spesialisert utstyr, dele dette med andre kvalifiserte brukere. En slags bookingløsning, kanskje, med et poengsystem som oppfordrer folk til å oppføre seg skikkelig?
Det er nok mange ulemper med systemet jeg skisserer, men det virker rett og slett så bortkastet å la spesialisert medisinsk utstyr til millioner av kroner brukes altfor lite.
Altså en måte å finne ressurser på i Staten? Her er en variant. Det er riktignok ikke tekniske ressurser, men ressurspersoner:
Merk at det er et tegnet skjermbilde, ingen eksisterende løsning. Her er det tenkt at de forskjellige etatene har åpnet opp sine respektive personsøk med OpenSearch (eller tilsvarende protokoll). Så, når man søker på http://kolleger.dep.no (en fiktiv tjeneste), gjør denne oppslag i alle tilgjengelige systemer. Bedre enn LinkedIn, fordi LinkedIn ikke har datagrunnlag til å vite hvilke prosjekter folk jobber på.
Spennende kommentar fra Sunlight Foundation om hvorfor Flash og PDF sperrer veien for åpen forvaltning:
(Uthevelse min).
Kanskje forvaltningen rett og slett bør publisere som XML og XSL til en sentral base med APIer?
Hvilken levedyktig fremgangsmåte er best egnet til å tilgjengeliggjøre data fra forvaltningen?
Jeg glemte jo helt å si “Kjempebra forslag!” til skissen din over.
Viktig og interessant beslutning i delstaten Arizona: State court rules that metadata attached to public records is itself a public record
Regjeringen i New Zealand har i dag lansert pilotprosjektet data.govt.nz som er en oversikt over offentlig tilgjengelige dataset som kan brukes fritt av utviklere og andre.
Pressemelding her og litt om prosjektet her.
Det er tydelig – og veldig bra – at det er mange som er opptatt av dette temaet og begynner å handle. På Infomedia ved UiB er vi i gang med et prosjekt der vi kartlegger offentlig sektors datakilder og praksis og holdninger til frigivelse av data for viderebruk. Vi har en prosjektblogg på Vox Publica. Vår kartlegging av datakilder finner du her, og alle er invitert til å bidra.
Før eller senere – helst før – må det komme en gjennomarbeidet norsk data.gov. Da kan informasjonen vi samler inn viderebrukes der. Hvis FAD eller DIFI ikke drar i gang dette snart, vil nok noen andre gjøre det. Forskningsprosjektet Semicolon er kanskje nærmest – se beskrivelsen her.
Sondre Bjellås står bak enda et initiativ for å samle info om datakilder: se datakilder.no.
Veldig kult tips, Olav – takk! :-)
Ja, det er veldig bra at det er så mye som begynner å røre på seg i så forskjellige miljøer!
En del av Semicolon-prosjektet er bl a utvikling av et (modelleringsteknisk) rammeverk for kartlegging, søk og utveksling av eksisterende offentlige data og – i et større perspektiv – hvordan eGov og Web 2.0 ser ut i det offentlige Norge i dag og hvordan det kan se ut i framtiden. Ifi har utlyst 3 masteroppgaver rundt dette. Resultatene kommer til å bli publisert etterhvert på Semicolons hjemmeside. Det er tydelig at det er en del fellesinteresser mellom dere på Infomedia og Ifi, så det hadde sikkert vært spennende med et møte en gang.
Ellers er Brønnøysundsregistrene også en veldig engasjert aktør i dette, selv om dette kanskje ikke er så synlig. De har over lengre tid jobbet med SERES-prosjektet, et prosjekt som skal kartlegge og modellere begreper (slik som “person”, “adresse”, “inntekt”, “kostnad”) som brukes i offentlig rapportering mot Brønnøysund (som f eks Altinn). Disse begrepene skal så brukes til å bygge en generisk begrepsmodell for norsk offentlig rapportering, som de ulike aktørene (etater som Skattedirektoratet og SSB) kan referere til når de utvikler nye skjemaer. Hvorvidt denne modellen skal gjøres helt offentlig vet jeg ikke, men planen er iallefall at etatene skal kunne benytte modellen fritt gjennom den såkalte “SERES-editoren”.
Utover dette har Brønnøysundsregistrene også vært aktive i LongRec-prosjektet, der de har vært med på å utvikle en mash-up-prototype av foretaksdata fra Brønnøysund og lovendringer fra Lovdata på en tidslinje, for å vise historikken til et hvilket som helst norsk foretak i lys av de lover og lovendringer som gjaldt / trådte i kraft i dets levetid. Prototypen er dessverre ikke offentlig tilgjengelig, og sammensyingen mellom foretaksdataene fra Brønnøysund og dataene fra Lovdata ble foreløpig bare gjort manuelt for å kunne vise den i tidslinje-verktøyet. Men dere kan iallefall se en presentasjon som ble gitt om prosjektet på Semantic Days 2009 her.
Den engelske regjeringen har også begynt å røre på seg ang tilgang til åpne data og annonserte bl.a dette i dag:
@Trygve: Takk for godt tips. Har skrevet om saken på Fakta først, bloggen om åpne data på Vox Publica.
Ordbanken er vel offentleg, men eg veit ikkje korleis ein kan bruka han, men det virkar som dei relativt nyttige ordbøkene på UiO er bygd på dette.
@Harald: Glimrende tips. Har lagt det inn i dette offentlige regnearket som vi bruker ved kartleggingsprosjektet på UiB.
Interessant lenke, @Olav Anders! Eg har lagt til nokre idear for bruk og merka dei med [HSa]
@Harald: Takk igjen, jeg ser også at andre har vært inne i det siste og lagt til datakilder og forslag.