Offentlig infrastruktur og søk

Hei. Jeg er masterstudent ved Institutt for informatikk (UiO)og skal skrive masteroppgave om ”søk på offentlige nettsteder” dette semesteret. Jeg har lyst til å relatere søk og brukergenerert innhold, f.eks tagging, vurderinger etc som betydning for søkeresultat og presentasjon av treffene. Jeg tror ikke det er gjort så mye rundt dette, i hvert fall ikke i Norge. Er det noen som har noen umiddelbare tanker? Takknemlig for alle innspill!

Skriv under på oppropet: Trafikanten og NSB må gi oss kollektivinfo i mobilkartet!

• Dette kan Trafikanten og NSB gjøre enkelt og billig ved å dele sin ruteinformasjon med kommersielle aktører.
• For hver kommune der vi får minst 300 underskrifter, plikter kommune-/ bystyret å ta stilling til forslaget.

Bakgrunn: vi har tidligere tipset om Facebook-gruppen Trafikanten og NSB: Gi oss kollektivinfo i mobilkartet.

Inspirert av Bengler/ Origos Kampsak-initiativ har vi nå altså startet en underskriftskampanje.

Så for dem som er tilhengere av deling av offentlige data og bedre kollektivtjenester, bli med på underskriftskampanjen.

Prosjektforslag sendt inn til Nettskap 2.0: Start en aktiv overførsel av statlige data til kommersielle tjenester. Maksimaliser verdien av god, offentlig informasjon ved å tilgjengeliggjøre denne på en smidig, brukervennlig måte i flest mulig kanaler. Motto: Hvorfor skal det offentlige bygge dyre og halvgode løsninger selv når man kan stå gratis på skuldrene til dundrende kommersielle suksesser?

Hei. Vi jobber for tiden med en masteroppgave som handler om å gjenfinne informasjon på offentlig nettsider. Med stadig økende mengde data er det en stor utfordring for det offentlige å tilby oss nyttig informasjon til rett tid. Bruk av søketeknologi er nødvendig. Men hva bestemmer valget av søketeknologi? Og hvordan blir søket vedlikeholdt?

Alle snakker om søk, men ingen ser ut til å være fornøyde med søket sitt. For å forstå dette, mener vi det er riktig å starte i beslutningsprosessen. Hva skjedde egentlig?

Vår foreløpige forskning viser at søk har vært stemoderlig behandlet, og at valgene har vært preget av tilfeldigheter “Åja, vi trenger søk, hvilken type skal vi ta? Vi tar den, den er sikkert fin!” I ettertid har det vist det seg for flere at det ikke fungerer som de håpet. Det snakkes nå om et paradigmeskifte med økt fokus på søk. Søk er nå i fokus hos alle, men mange har mislykkes med å gjøre informasjonen tilgjengelig.

Vi har laget en blogg for masteroppgaven vår. Ta gjerne en titt, vi setter stor pris på innspill.

Cathrine Vånge og Bjørn Ingvar Kydland, Universitetet i Oslo, avdeling for forvaltningsinformatikk.

Gjør et ørlite slag for miljøet, og bli med i Facebook-gruppen
Trafikanten: Gi oss kollektivinfo i iPhone-kartet
Med Google Transit-støtte vil det bli enklere å reise kollektivt i Oslo. Man får knallgod kollektiv-reiseplanlegging på praktisk talt alle moderne mobiler (Android, BlackBerry, iPhone, Palm, Symbian S60 (Nokia) og Windows Mobile) og ikke minst på nett. Praktisk, gratis og miljøvennlig!

Fra datasiloer til åpne data!

Det er nå opprettet en fysisk møteplass for alle som er opptatte av åpne data i Oslo!

Denne møteplassen skal være et sted for å knytte kontakter og oppnå bedre kjennskap til hverandres arbeid med åpning av data, slik at man kan hjelpe og støtte hverandre der det trengs. Dette er et sted hvor alle fra teknologier til presse og dataeiere innen privat eller offentlig sektor kan møtes på en uformell arena for å utveksle nyheter, erfaringer og muligheter.

Det vil i utgangspunktet ikke være noe program på møtene, kun en avslappet arena for nettverking og de gode samtalene, selv om det også kan dukke opp et og annet foredrag for de som har noe viktig å si. Første møte er planlagt til onsdag 10. mars, og vi satser på jevnlige møter utover året.

Hører dette ut som noe du har lyst å være med på?
Gå til Oslo Open Data på Meetup.com for å registrere deg i dag!

Jeg har blogget om offentlig data og barnehagekart i Origo-bloggen. Kom gjerne med innspill dersom dere har ideer til hvordan Oslo kommune kan forbedre barnehagekartene sine.

Jeg håper det er interesse her for et seminar om offentlig sektors data som jeg er med på å arrangere i Bergen 12. januar. Se utførlig informasjon på Agora-kalenderen. Der finner du også info om påmelding. Seminaret er gratis.

Position paper for the Service design conference at AHO Oslo 2009

Abstract:
Proposing a model aimed to efficiently distribute public content and thereby provide improved civic services to citizens. The model suggests search technology as the main feature in the proposed public infrastructure.

Description:
In 2006, the Norwegian consultancy Eniro queried Norwegians about their habits when retrieving public information. According to the research, 83% of the population looked for public information online and 78% found what they sought (Eniro). Still, citizens face difficulties performing life management tasks that require them to interact with public authorities. Some of the challenges faced are:

• Multiple contact points. Public information is spread across various sources. It can be cumbersome to locate authoritative information necessary to life management (Natvig, Furu). In order to achieve the task at hand, it may be necessary to access multiple service providers.
• Non intuitive language. Public agencies use specialized terms that do not match the population’s language, thus creating a communication barrier. For instance in Norway, what is publicly known as “uføretrygd” is termed “uførepensjon” in official documents (NAV).
• Limited collaboration between public agencies. In Norway, there are no publicly funded web portals that provide wide, cross-agency access to authoritative information. Therefore, 75% of visitors to public web sites arrive from commercial web portals (Eniro). These portals mix public, private and commercial content, thereby obscuring content sources.

There are several public initiatives aimed at improving the accessibility of public data and services. In Norway, established agencies are restructured with the aim of better catering to customer demand (Alexa).
Improved collaboration between public agencies is actively encouraged by the government. In many instances one tries to strengthen the pan-organisational collaboration using IT services. Terms such as “semantic interoperability” (Semicolon) and “consistent model library” (Seres) describe attempts to create common foundations for services across public authorities. However, these efforts tend to be time consuming.
Major efforts are underway to ensure that third parties can reuse government data for their own means (data.gov, US). Tim O’Reilly and others have popularized the term Gov 2.0. It describes the effort to “apply the social networking and integration advantages of Web 2.0 to the practice of government” (Wikipedia, Gov 2.0 summit). data.gov and similar services provide third parties with “data sockets” where authoritative, public information can be provided. Such efforts are also seen in the private sector (The Guardian, UK), when content providers realize that while they are excellent producers of valuable information, others might be better at providing this data to niche markets.
These public initiatives have a public counterpart in the private sphere. Civil efforts to reuse public data to create novel services are emerging (e.g. mySociety, UK). Many governments, including the Norwegian, are positive to these initiatives (Deltemeninger.no).

Combined, these factors will realise new, successful civic services to the population. We hope to augment them further with a new infrastructure.

The below model aims to explain the positive cycle we believe it is possible to achieve, if we truly commit to exploring the potential of sharing and thereby distributing content more efficiently between government and citizens. Our model suggests that the encouragement of content flow, regardless of content source, should provide improved services to end users. The model suggests sharing and consolidating public data from multiple content owners, and offering the utilisation of this content to third parties. Based on standard protocols (OpenSearch), third part services can thus select data from multiple content sources and visualise it, to meet an identified user need. The model opts for a public infrastructure. In part, it should unify, standardise and enrich data. To meet this end we propose using search technology, including so called document processing (Microsoft, feature name varies between vendors) in order to make the content available despite varying formats and sources.

At the end of the day, efficient distribution of public content is key to the involvement of citizens and thereby strengthens democracy (Carter Center). Small steps in the right direction may well provide the best way forward, enabling all potential contributors to find suitable ways to participate.

Presenters:
Bjørn Tennøe (FAST, a Microsoft subsidiary) and Kjersti Corneliussen (Tieto Norway AS)

På den måten kan vi få til en bra lenkesamling som viser til relevant stoff :)
Enkelt og greit
Se listen vi har til nå

Lysbilder fra presentasjon om demokrati og digitale medier er nå tilgjengelig fra Slideshare. Presentasjonen er ment som en slags overordnet og teoretisk innledning til temaet demokrati og digitale medier.

Lenke til presentasjon på Slideshare

Beskrivelse av presentasjonen fra Slideshare:

This presentation serves as a high level theoretical introduction to the subject of democracy and digital media. The presentation takes a look at the idea of democracy and how it works in modern society. It then progresses to introduce a thesis about democracy being an operating system for the people. Building on this thesis, it aims to reveal seven criteria for democratic services. Towards the end, the presentation approaches a conceptual framework for a solution to the problems identified earlier.

This talk was originally presented in Norwegian at the Yggdrasil Conference for 2008. It has also been presented at various other occasions. The slides have been translated from Norwegian to English.

Borgerdeltagelsen øker på grunn av Internett. Dette er viktig for valg og grasrotbevegelser. Men er det dermed sagt at den frie ytring på nett gir varige demokratiske konsekvenser?

Artikkel på forskning.no som diskuterer tema demokrati og ytringsfrihet på nett.

Utdrag:
Faris og Etling trekker frem at Internett gjør det lettere for folk å organisere protestaksjoner og interesseorganisasjoner. Internett kan også bidra til å fjerne et av de fundamentale problemene med demokrati:

Små, velorganiserte og ressurssterke grupper er ofte i stand til å forme offentlige beslutninger til skade for større grupper av borgere som ikke har de samme ressurser til rådighet.

Tilgjengeligheten til digital teknologi vil forbedre muligheten til demokratisk aksjon, fordi man unngår de store kostnadene ved organisering, og det er enklere å samle veldig spredte grupper av mennesker.

Generelt sett registrerer Faris og Etling at informasjonsmakta overføres i større grad fra myndigheter og store medier til enkeltindivider.